Det er veldig lenge siden denne siden er blitt oppdatert, og det har sine helt naturlige grunner. Kortversjonen er at jeg etter en bilulykke i 2003 har hatt mye senskader, noen er blitt verre med tiden. De siste syv årene har vært en rent helvete, for å si det rett ut.

Uten skrivingen er jeg jammen ikke sikker på jeg ville ha fikset det. Skriving, og selvsagt familie og venner som jeg elsker så høyt. Jeg har et helt unikt nettverk, der. Jeg benytter anledningen til å si tusen takk for støtten, dere vet hvem dere er, for tålmodigheten. Tusen takk for at dere ikke skyver meg unna, selv om jeg må kansellere et møte, et treff eller en aktivitet for n’te gang, uten annen forklaring enn at jeg «ikke er helt på topp». At dere ikke har gitt meg opp, betyr mer enn dere kan begynne å forstå. Det å tryne så jævlig i livet, og så utelukkende ha et nettverk rundt meg som aldri tømmes for klemmer. Det betyr ALT. Et ydmykt og takknemlig takk herfra. Jeg vet, tungt, men det måtte sies.

Ting går i bølgedaler for oss alle, akkurat nå er jeg på vei opp på en form for topp. Jeg begynner altså å se et slags lys der fremme, ting vil gå opp og ned resten av livet, og jeg har akseptert det. Og når jeg i perioder klarer å gjøre det jeg liker best, å skape, så er det jo grunn til å rope hurra og dobbelthurra!

Det første som skal skje er lansering av ny roman, I morgen. Se det fine omslaget!

(Les mer om den her)

Kjenner at det begynner å kile litt i magen, men har ikke så veldig høye forventninger. Ungdomslitteratur har alltid blitt stemoderlig behandlet i pressen.  Jeg skriver for unge voksne og jeg skriver for voksne. Det er en liten, men distinkt forskjell på de to målgruppene rent litterært, og ganske stor på de fleste andre områder. Men i bunn og grunn ønsker jeg å skrive gode romaner. At jeg føler jeg har noe å si til unge voksne, også til voksne, som krever to forskjellige grep, er jo bare utrolig spennende og utfordrende.

Alt i alt gleder jeg meg til bokhøsten, som alltid inneholder så mye bra. Jeg har så mange flinke kollegaer som kommer med bøker, jeg gleder meg veldig til å feire alle.

Jeg foretok en fantastisk reise til USA i sommer, blant annet var jeg i Joshua Tree, et ørkenlandskap og et sted jeg har drømt om å dra til i mange, mange år. Det er uten sidestykke det mest inspirerende stedet jeg har vært på i mitt liv, ideene fløt og det hemmelige prosjektet som har vært i gjære i noen måneder begynte å ta form. Det er mulig det er litt klisjé, men å være på et slikt sted gjør noe med tankerommet mitt, det er akkurat som det utvides og strekkes. Jeg klarer å tenke lengre tankerekker, hele meg blir større. Jeg kan ikke si mer om selve prosjektet, da det er flere involverte parter, og ingenting er satt i stein, men hyler ut så snart det er noe å hyle. Om det blir realitet har jeg bare ett ord: Awesome!

Foto: Heidi Helene Sveen

Inspirasjonen fulgte meg til Key West. Vanskelig å ikke la seg inspirere av dette:

Der  sendte jeg reisefølget på utflukt, (okei, kan hende jeg hadde et snev av salmonella som gjorde at jeg måtte holde meg i nærheten av … eh, bassenget),  og der tok nytt skriveprosjekt plutselig form:

Så.

Nå kommer altså I morgen, det er bare noen korte uker igjen til den er ute i verden. Det blir fint og rart, som alltid. Og det er så mange som skal takkes på veien. En stor takk til alle rundt meg, men først og fremst en stor takk til Gyldendal Forlag og redaktøren min, Cecilie, som alltid oppmuntret meg og aldri ga meg opp. Gyldendal Forlag har det jeg mest av alt har søkt gjennom forfatterskapet mitt: En egen evne til å stå opp for og ta vare på forfatterne sine. Det er en stor inspirasjon.

Så snart starter mitt neste skriveprosjekt:

Å gi ut to romaner omtrent samtidig, den andre en prequel til den første. En roman for unge voksne, en voksenroman. Liten, men ikke ubetydelig distinksjon der, altså, på flere nivå.